Diktanalyse

Berceuse
Sov, sov lille mann.
Livet er en drøm.
Før du aner er det slutt,
snart er alle broer brutt.
Alle er alene.

Drøm, drøm lille vår
Livet er en drøm
Hvor vi kom fra, hvor vi går
er det ingen som forstår.
Alle er alene.

Gro, gro, lille frø
Livet er en drøm.
Mørket mumler om vår ø:
Kanskje skal vi aldri dø?
Alle er alene.

Lev, lev lille gutt.
Livet er en drøm.
Over mørke morildvann
Seiler du mot nattens land.
Alle er alene.

Bølger nynner mot din båt:
Livet er en drøm.
Dyp er sjøen, salt og våt
som av mange øynes gråt.
Alle er alene.

Ensomt suser vår planet.
Livet er en drøm.
Intet vet vi. Det vi vet
er at alt er ensomhet.
Alle er alene.



Jeg fant dette diktet i aftenpostens kultur del 25. oktober 2009. Jeg valget å klippe ut diktet og ta vare på det, på grunn av at jeg syntes det var vakkert. Tiltross for den dystre og triste stemningen, og følelsen av at noen har det vondt følte jeg dette. Diktet er skrevet av Andrè Bjerke, en av norges største diktere og som jeg har lest flere dikt av. Mange av diktene hans går på denne dystre stemningen, ensomhet og også død. Jeg synes det er fantastisk hvordan en dikter med barn og familie og mest sannsynlig et relativt godt liv, kan sette seg inn i en slik vond situasjon, og beskrive det på en så god måte som det han gjør.


For meg er det ganske tydelig at dette diktet handler om et ensomt menneske, som ser på livet som en drøm. En mørk og dyster drøm, som han aldri våkner opp fra. Han sammenligner gråten sin som en dyp sjø, og mener at det er ingen som forstår han. Han skriver "mørket mumler om vår ø: kanskje skal vi aldri dø?". For meg fremstår dette som en person som har hatt det så tøft, med forferdelig mye motgang i livet, men finner ingen grunner til å ta livet av seg, fordi "alle er alene". Dette er motsatt av det de fleste ensomme vil tenke. Ut i fra det jeg vet og kan tenke meg til vil jeg tro at de fleste ensomme tenker at de er alene i denne verden, at alle andre har noen som bryr seg om dem, unntatt de. Dermed setter han en ny vri på dette med ensomhet. Det jeg tror er baktanken med dette diktet er at alle føler seg alene i blant, og at det er like mye ditt eget initiativ å møte mennesker.